Nei til slagord! Nei til slagord!

Hvem har ikke vært med på slagorddrevne forbedringer? Lønnsomhet 2014, Smart 20, Dreis på driften og Gnist er bare noen få. Og både ledere og medarbeidere trekker på smilebåndet, bøyer seg fremover og lar det blåse over. Forbedring er ikke noe skippertak eller et prosjekt med start og slutt.

Hvem av oss har ikke et håndkle eller en kopp med et slagord på? Hensikten med slagord kan være så mange. Markering av noe nytt er nok hoveddriveren, der mulighetene for å lage enkel kommunikasjon er tilstede. Kanskje i kombinasjon med en slags logo eller et kjennetegn for initiativet.

Og det finnes mange slags forbedringsprosjekter. Nye IT-systemer, innføring av lean, kundedrevne krav – listen kan gjøres lang. Veldig mange av disse får navn og blir omtalt som et forbedringsprosjekt. Men jeg tror det er viktig med å være presis på hvordan dette nye egentlig skal passes inn i det som vi har fra før. Det er sjelden noe behov for å føre inn et nytt IT-system dersom det ikke gjennomføres prosessforbedringer samtidig. Å ta med seg svake prosesser inn i et nytt system kan ikke gi gevinster, heller høyere kostnader. Og motivasjonen for å være med på endringen påvirkes ikke av slagord, heller av god kommunikasjon, det å skape forståelse, involvering og kunnskap.

Å innføre noe nytt er ikke hensiktsmessig dersom det ikke stilles krav til en kalkulerbar effekt. Hverken BIM eller ERP-systemer har noen hensikt hvis ikke prosessene samtidig gjennomgås for konsekvenser og endringer. Derfor må også planleggingsfasen være særskilt omfattende for å få frem nyanser, se på virkninger (og bivirkninger), hvem som omfattes av endringen og hvilke endringer i prosessene som også må gjøres. Og det er for eksempel ikke uvanlig at nye ting kommer i tillegg til de gamle i stedet for som en erstatning.

Kontinuerlig forbedring betyr akkurat det. Kontinuerlig forbedring. Å skulle etablere en tilstand av kontinuerlig forbedring er en lang og krevende prosess. Det krever ledelse og det krever utholdenhet sammen med en lang rekke andre kvaliteter som f.eks. kompetanse. Og det som forbedringen kommer inn i stedet for må fjernes, kastes og ikke gjenoppstå.

Målet må være å få forbedringsevnen inn som en helt vanlig del av «sånn jobber vi hos oss». Like naturlig som å jobbe med det vi leverer av produkter og tjenester, må det være å gjøre forbedringer. Da er det kontinuerlig forbedring. Alt annet er skippertak. Og skippertak bringer oss lite fremover, heller er det lett å falle tilbake.

Slagord hører hjemme på 8. mars og 1. Mai. Ikke i forbedringsarbeid.

Skrevet av

Jørn Tøien

Faglig leder / Partner/ Konsulent